FALSKE VENNER I NABOSPRÅKENE
Av Oda Lindestad
Av Oda Lindestad
Møt Lise, en nysgjerrig tenåring fra Norge som bestemte seg for å reise til Danmark for første gang. Lise elsker frokost, så hun var spent på å teste den danske frokosten. Men da Lise kom til kafeen og bestilte «frokost», fikk hun noe helt annet enn hva hun hadde forventet. Det var starten på en morsom og lærerik reise gjennom en verden av «falske venner» i språket, der ord som ligner, kan bety noe helt annet.
Man kan til en viss grad si at nabospråk er språkene til våre nabofolk. I denne sammenhengen skal vi se på de skandinaviske språkene, nemlig svensk og dansk. For at et språk skal kunne kalles et nabospråk må relasjonen mellom to språk være slik at de som bruker språket i stor grad kan kommunisere med hverandre ved å bruke sitt eget språk (Hårstad, 2015, s. 18).
Det har vist seg at det er nordmennene som er flinkest til å forstå sine nabospråk i Skandinavia, og at både svenskene og danskene har det vanskeligere med forståelsen (Hårstad, 2015, s. 28). Dette kan blant annet ha noe å gjøre med at norsk står «mellom» dansk og svensk. Hvis man ser på det norske språket historisk (hovedsakelig bokmål), kan man se at det norske ordforrådet har en del til felles med dansk (Hårstad, 2015, s. 29). I tillegg har det norske språket mye til felles med det svenske språket når det kommer til uttale (Hårstad, 2015, s. 29).
Betegnelsen «falske venner» er et uttrykk som blir brukt om ord fra ulike språk som har omtrent samme eller helt samme form, men som har en helt annerledes betydning (Hårstad, 2015, s. 45). Det vil altså si at det finnes ord som skrives på samme eller nesten samme måte på både norsk og dansk eller norsk og svensk, men som kan ha en helt ulik betydning.
For eksempel: tenåringsjenta Lise fra Norge reiser på tur til Danmark, og sier hun skal ha seg frokost. Hva tenker danskene at Lise skal? Når man sier frokost i Danmark, snakker man om måltidet vi i Norge kaller lunsj. Hvis man skal ha det vi i Norge kaller frokost, i Danmark, sier man morgenmad. Dette er et tydelig eksempel på to ord (frokost) som er helt like på norsk og dansk, men som har helt ulik betydning.
Et eksempel på falske venner norsk og svensk kan være: En svenske er på tur til Norge, og går inn på en kafé og sier han skal ha glass. Hva skal svensken ha da? Når man på svensk sier glass mener man det vi på norsk kaller iskrem. For når man sier glass på norsk refererer man for eksempel til vannglass. Dette er da et tydelig eksempel på to ord (glass) som er helt like på svensk og norsk, men som har en helt ulik betydning på disse på to språkene.
For å gjøre det tydeligere får dere her en ordliste over noen falske venner på norsk og dansk:
Figur 1 Skandinavia, 2023, Tour of Scandinavia
Grine
Rask
Flink
Frisk
Krage
Grine
Rask
Flink
Frisk
Krage
Le
Frisk
Hyggelig
Pågående, tøff
Kråke
Her er en ordliste over noen falske venner på norsk og svensk:
Rolig
Rar
Semester
Svamp
By
Rolig
Rar
Semester
Svamp
By
Morsom
Snill, søt
Ferie
Sopp
Landsby
Så selv om de skandinaviske språkene, norsk, svensk og dansk, er nabospråk, og ligner på hverandre, må man være på obs på eventuelle falske venner som kan oppstå. Det er fort gjort å la seg lure, så neste gang en svensk person kaller deg rar, kaller han deg egentlig snill og søt.
Litteraturliste
Bing. (2023). Bing chat. [Bilde]. Bing Chat med GPT-4
Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråkundervisning. Cappelen Damm Akademisk.
Tour of Scandinavia. (2023). [Bilde]. https://www.battleofthenorth.eu/nb/tour-of-scandinavia-avsluttes-i-danmark/
Wikipedia. (2023, 14. juli). Liste over falske venner. Wikipedia. Hentet 08. september 2023 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_falske_venner
Figur 2 Bing chat. Laget av Bing bildeskaper. "A picture of Norwegian, Swedish and Danish youth talking but not understanding each other due to some words in the language"