Hvordan snakket egentlig vikingene?
En reise tilbake i tid
Av Astrid Luisa Karlsson og Elise Bang Volden
Av Astrid Luisa Karlsson og Elise Bang Volden
Har du noen gang lurt på hvordan vikingene snakket? Vikingene var en tøff og eventyrlysten gjeng som levde for hundrevis av år siden. I denne artikkelen skal vi ta en spennende reise tilbake i tid for å utforske språket deres. Bli med oss mens vi oppdager mysteriet bak vikingenes språk, og kanskje lærer du noen spennende ord på veien!
Vikingtiden
varte fra omkring 750 til 1050. På den tiden snakket menneskene i Norge norrønt.
Carl-Johan Karlsson,
norrøn filolog
For å få svar på spørsmålet har vi besøkt en ekspert innenfor vikingtiden, Carl-Johan Karlsson. Carl-Johan er en norrøn filolog som jobber på museene i Vestfold. Men hva er egentlig en norrøn filolog?
– Filologi er en vitenskap der man forsker på gamle tekster. Som norrøn filolog gransker jeg gamle tekster for å lære om blant annet vikingenes historie. Jeg har spesialisert meg på sagahistorier, som er spennende eventyr om livet på vikingtiden, forklarer Carl-Johan.
Runeinskripsjoner
er ofte korte tekster på runer risset inn i tre, eller hugget i stein.
Så det å være en norrøn filolog er litt som å være en språkdedektiv, fordi man leter etter spor om fortiden i språket i tekstene. Men hvordan kan det hjelpe oss med å forstå hvordan vikingene snakket?
– For å lære om vikingenes språk kan man se på tekstene som er skrevet på norrønt, som er det språket vikingene brukte. Spesielt tekster skrever på runer. Disse tekster heter runeinskripsjoner, forklarer Carl-Johan.
«Det norrøne språket er et utdødd språk. Det betyr at i dag er det ingen som snakker det lenger.»
– Akkurat som i dag hadde man mange ulike dialekter på vikingtiden, men nøyaktig hvordan de hørtes ut vet vi egentlig ikke. Det norrøne språket er et utdødt språk. Det betyr at i dag er det ingen som snakker det lenger. Men vi har som sagt tekster igjen fra den tiden. Ved å se på disse tekstene kan man få en ide av hvordan språket kanskje hørtes ut. Vi ser hvordan de stavet ordene, og hvordan setningene ble bygd opp.
Har du noen eksempler på hvordan språket skilte seg fra i dag, som kan hjelpe oss når vi skal forsøke å snakke som vikingene?
– Grammatikken var helt annerledes enn i dagens norsk, og det fantes mange lyder og regler for uttale som vi ikke har igjen i dag. Noen eksempler på lyder og uttale, er at man hadde ulike th-lyder, på samme måte som man fortsatt har i engelsk i ord som «this», og «think». Disse bokstavene heter «ð» og «þ».
Alle de gamle germanske språkene hadde disse lydene, men de har forsvunnet i mange av de moderne språkene. Eksempler på språk der vi fortsatt finner disse lydene er engelsk, islandsk og færøysk. Det kan være godt å vite når man skal forsøke å snakke slik de ville ha gjort på den tiden.
Fun-fact:
«ð» uttales som i engelske this
«þ» uttales som i engelske thing
Klarer du å uttale det norrøne ordet «goðan»? Hva tror du ordet betyr?
En annen uttaleregel som er god å vite om før man skal prøve å snakke norrønt, er at om «f» står inne i et ord, så blir det uttalt som en «v»-lyd.
Har du et eksempel på hvordan grammatikken skilte seg fra moderne norsk?
– Kanskje det viktigste skille er at norrønt var et språk med kasussystem. Et kasussystem er en regel i noen språk som hjelper oss å forstå hvilken jobb enkelte ord har i setninger. Det forteller oss noe om hvilken rolle et ord har. Kasus hjelper oss å forstå hvem som gjør hva i en setning, og hvem som sier hva. Blant annet vil ord på norrønt bøyes ulikt om de er et subjekt eller et direkte objekt. Nedenfor kommer det noen eksempler:
Konungr drap hest. "En konge drepte en hest."
Hest drap Konungr. " En konge drepte en hest."
Hestr drap konung. "En hest drepte en konge."
Konung drap hestr. "En hest drepte en konge."
På norrønt er ikke rekkefølgen på ordene i en setning like viktig som i norsk fordi ordene bøyes i kasus. I eksemplet over er subjektet og det direkte objektet bøyd.
Kasusbøying forteller noe om hvilken rolle et ord har.
Nå skal dere prøve å snakke som vikingene. Under finner dere et utdrag fra Kongespeilet.
Les teksten to og to. Les til dere får en god flyt, husk på uttalereglene! *
Sammenlign den norrøne teksten med den norske oversettelsen. Ser dere likheter? Ulikheter?
Góðan dag hærra minn. Ek em svá kominn til yðars fundar sem byrjar lýðnum syni ok lítillátom at hitta ástsamligan föður ok gQfgan, ok vil ek þess yðr biðja at þér hafer þolenmǿðe at lýða þeim lutum er mek fýser at spyrja, en lítillǽti at svara mæð góðfýsi spurnum lutum.
God dag, herren min! Jeg er kommet til møte med Dem slik det sømmer seg en lydig og ydmyk sønn for å finne en kjærlighetsfull og gjæv far, og jeg vil be Dem om at De vil ha tålmodighet til å lytte på de sakene som jeg har lyst til å spørre om, og ydmykhet til å svare med velvilje på spørsmålene mine.
*Lytt gjerne til videoen av Arne Torp på YouTube der han leser opp teksten høyt. Forstår dere hva han sier? Klarer dere å snakke sånn som han?
Konungs skuggsjá (Kongespeilet, the kings mirror) by Arne Torp - YouTube