Øverbygddialekten – et levende eksempel på hvordan historien former språk

Dialektene vi har i Norge kan deles inn på flere måter. Vi har forskjellige målmerker som man kan høre når man snakker, og disse brukes til å avgjøre hvilken dialekt som snakkes. I tillegg til dette blir dialekter ofte delt inn etter område. Men i ei lita bygd langt oppi Nord-Norge stemmer ikke målmerkene på dialekten med området de bor i. Bygda heter Øverbygd, og ligger i det som i dag er Målselv kommune.
Hvorfor er det sånn?

Historien bak dialekten

Det hele startet på slutten av 1700-tallet. Da var det en stor flomkatastrofe, kjent som Storofsen, som rammet flere dalfører i Sør-Norge, i juli 1789. Mye av landet ble ødelagt; åker, eng og skog var totalt ugjenkjennelig. Tusenvis av husdyr druknet og mange mennesker omkom under flommen. Dette førte til at mange familier sto uten gård og dyr, og visste ikke hvor de skulle gjøre av seg.

Fogden Jens Holmboe hadde allerede fått i stand den første bosetningen i Øverbygd to år i forveien. Han hadde organisert nyryddingen i Målselv og Bardu. Før dette var det ingen som bodde fast i Målselvdalen og Bardudalen. Det var mye skog og store, ledige landområder, men det var store avstander, og hardt vært med iskalde vintre.

Dette nye stedet passet perfekt for de som hadde mistet alt de eide i flommen, for dalene i nord lignet på dalene på Østlandet. I tidsrommet 1791–1800 hjalp Jens Holmboe ca. 40 familier som hadde mistet gård og grunn i Storofsen, og fikk de flyttet opp til Øverbygd, Målselv og Bardu. For det meste kom disse familiene fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Disse tok med seg byggeskikker og dyrkingsmetoder fra sine hjembygder, noe som har satt preg på bosetningen. De tok også med seg dialekten sin, og den finnes i Øverbygd den dag i dag.