“Hør her’a! Wallah, jeg sverger as!”

Av I. B. og M. M. J. 

Har du og din habibi gætta for å hitte the trenches sammen?  Vet du om du har swag når du snakker med en schpaa mæbe? Har du sett “Førstegangstjenesten” og hørt Ola Halvorsen snakke? Vet du at dette er en måte å snakke på som kalles multietnolekt, eller “kebabnorsk” som det også kalles? 

Vi har gitt ut en spørreundersøkelse til en niendeklasse der vi har stilt forskjellige spørsmål rundt “kebabnorsk”. Nedenfor er det noen eksempler på svar vi fikk fra undersøkelsen.

Spørsmål 1: Vet du hva kebabnorsk er og kan du gi en kort forklaring? 

Ungdommene svarer forskjellig, både hva språket er og hvem de tror snakker det. Det kan virke som om det er en spesiell gruppe mennesker som bruker kebabnorsk – enten utlendinger fra Midtøsten eller ungdommer. Flere av 14-åringene forklarer at kebabnorsk er en utenlandsk vri på norsk eller norsk med arabiske ord. Noen svarer også at det er slang, og at det er dårlig norsk med vilje. 

Spørsmål 2: Har du et ord som er typisk for kebabnorsken? 

Vinneren av mest typiske kebabnorske ord er “wallah” og “tæsje”. Andre ord som også er nevnt er mæbe, bror og …tracksuit? Kanskje det er bilde av en person i tracksuit som dukker opp når man tenker på en som snakker kebabnorsk. Eller kanskje det er engelske ord eleven tenker på. Uansett kan det være at du er enig i begge deler. 

Spørsmål 3: Hvem tror du bruker dette språket? 

Så hvem går med tracksuit, sier “wallah” og har en utenlandsk vri på norsken? Ifølge niendeklassingene, så er det mest utlendinger og innvandrere som arabere og tyrkere. De svarer også at det kan være de som er vokst opp i et visst miljø med innvandrere. En elev svarer også kebabsjapper. 

Spørsmål 4: Hvilke ord tror du er mest brukt? 

De ordene som disse elevene tror er mest brukt er “wallah”, “tæsje” og “bror”. I tillegg ble også “kæbe” og “mæbe” nevnt, samt engelske ord som “chill”. 

Spørsmål 5: Hvilke språk stammer ordene fra? 

Spørreundersøkelsen nevner mest arabisk, tyrkisk og berbisk.  

Kebabnorsk

Eller multietnolektisk stil, blir også kalt for en type sosiolekt. Sosiolekt er forskjellige måter å snakke på innenfor et geografisk avgrenset område, som for eksempel en by. Det betyr at de snakker på forskjellige måter ulike steder i byen, som en måte i Oslo øst og litt annerledes i Oslo vest. Dialekt blir vanligvis brukt om når det er forskjeller mellom ulike geografiske områder, som for eksempel Oslo og Bergen. 

Språkrådet regner likevel kebabnorsk som en dialekt akkurat som andre dialekter fordi den har mange av de samme trekkene som “vanlige” dialekter har, som for eksempel særegne ord, spesielle lyder og karakteristikk grammatikk. En dialekt forteller også om tilhørighet, og fungerer som det vi kaller en “gruppemarkør”.

“Kebabnorsk” har eksistert de siste tjue årene. Språkvarianten oppsto og utvikles videre i flerkulturelle miljøer med mennesker som snakker mange forskjellige språk. De bruker da noen ord fra ulike språk som alle i miljøet inkluderer når de snakker. De som snakker kebabnorsk, har både flerkulturell og majoritetsbakgrunn. Det betyr at de som bruker “kebabnorsk”, like gjerne kan være etnisk norske mennesker, som ofte er en del av et flerkulturelt miljø. Som for eksempel Ola Halvorsen fra “Førstegangstjenesten”. 

Refleksjonsspørsmål:

• Visste du at “kebabnorsk” er en slags dialekt, akkurat som for eksempel trøndersk eller bergensk? 

• Visste du at det er flere bøker skrevet med mye “kebabnorsk”, som “Hør her’a” av Gulraiz Sharif”, “Da vi var yngre” av Oliver Lovrenski og “Tante Ulrikkes vei” av Zeshan Shakar? 

• Visste du at flere europeiske storbyer har multietnolekter? I Berlin heter det Kiezdeutsch; I København pekerdansk; i England multikulturell London engelsk; i Stockholm rinkebysvensk og i Paris Verian. 

• Når du har “kebabnorske” ord og uttrykk, tenker du på at god eller dårlig norsk? Hvorfor/ hvorfor ikke? 

• Bruker du noen ord eller uttrykk som foreldrene dine ikke bruker og som du vet er fra et annet språk?

• Tenk deg at du og vennene dine skal finne et ord du har lært på et fremmedspråk. Prøv å bruke det i en sammenheng som er naturlig for deg i dagligdags språk som  for eksempel når du snakker med venner, eller driver med en hobby. Hvilket ord og språk har dere valgt og hvorfor? 

Kilder: 

https://www.linguistik.hu-berlin.de/en/institut-en/professuren-en/german-in-multilingual-contexts/projects/ongoing-projects/kiezdeutsch/was-ist-kiezdeutsch

https://www.york.ac.uk/language/research/projects/mle/what-is-mle/

https://www.nrk.no/osloogviken/nytt-gruppesprak-vokser-fram-1.2919273

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2015/spraknytt-32015/det-gode-spraket--og-det-darlige/