Av Lars Petter Juriks
Elias er en norsk tenåring som drar på helgetur til Sverige og Danmark. I København skal han betale for en suvenir som kjøpmannen sier koster fems kroner. Elias smiler fornøyd helt til han skjønner at fems betyr nitti på dansk, ikke fem eller femti! Dagen etter er han i Stockholm, der en venn sier at han virker rolig. Elias blir smigret, men oppdager snart at rolig betyr «morsom» på svensk, ikke «rolig» slik han trodde. Etter helgeturen konkluderer Elias med at han forstår både dansk og svensk ganske godt, men småord kan skape ofte morsomme, språklige misforståelser.
Hva er nabospråk? Et nabospråk er språk som ligner så mye på hverandre at folk fra de ulike landene kan forstå hverandre ganske godt, selv om språkene regnes som forskjellige på grunn av historie og kultur. I denne sammenhengen skal vi dykke litt nærmere på nabospråkene til det norske språket, altså dansk og svensk. For at to språk kan kalles nabospråk, må folk som snakker dem kunne forstå hverandre ganske godt, uten at de først har lært språket på skolen eller hatt spesiell opplæring (Hårstad, 2015, s.18). Du har kanskje selv opplevd å dra til Sverige eller høre dansk på ferie og tenkt: Jeg forstår det meste, men ikke alt!
Til tross for at det er mye likt blant de skandinaviske språkene er det naturligvis ulikheter mellom norsk, svensk og dansk. Nå skal vi se litt nærmere på relasjonen mellom dem:
Svensk er et språk tilhørende den nordiske greina av den indoeuropeiske språkfamilien (Julien, 2025), og er sett på som et offisielt språk i både Sverige og Finland. Svensk ligner mye på norsk i grammatikk, og har en del fellestrekk ved uttalen. En umiddelbar forskjell mellom det norske og det svenske språket er måten svenskene skriver. De skriver blant annet ä og ö istedenfor æ og ø. Det svenske språket har også mange egne ord og uttrykk, som gjør at det kan være vanskelig for nordmenn å forstå.
Dansk er også et språk som tilhører den nordisk greina av den indoeuropeiske språkfamilien, og er sett på som et offisielt språk i Danmark, Grønland, og Færøyene (Gundersen og Jensen, 2025). I likhet med svensk, ligner dansk på det norske språket i form av at ordforrådet og grammatikken er ganske lik. Uttalen derimot kan være vanskelig å forstå for noen nordmenn, noe som skyldes av at det danske språket er preget av en rekke «svekkelser», og dermed gjør at lyder blir utalt på en «slappere» måte (Hårstad, 2015, s. 47). Slik vi så innledningsvis kan tall på dansk være ulikt.
Falske venner er ord fra ulike språk som ser like ut, men som betyr noe helt forskjellig. I de skandinaviske språkene finnes det mange slike ord, fordi språkene har lånt og utviklet ord på litt forskjellige måter gjennom historien (Hårstad, 2015, 45). Derfor kan noen ord som virker kjente eller ser helt likt ut på tvers av norsk, svensk og dansk, faktisk bety noe helt annet enn det man først tror. Nedenfor vil du se eksempler på både noen falske venner og ord som har ulik betydning.
Her kan du se noen eksempler på ulike falske venner mellom norsk og svensk:
Her er noen ord som er ulike:
Her kan du se noen eksempler på ulike falske venner mellom norsk og dansk:
Her kan du se noen ord som er ulike:
Avslutningsvis kan vi gjennom å utforske nabospråkene dansk og svensk ser at språkene både binder oss sammen og skiller oss fra hverandre. Selv om vi forstår mye uten opplæring, kan små forskjeller i uttale eller ordvalg som for eksempel «rolig» og «frokost» føre til misforståelser. Disse «falske vennene» minner oss om at språk ikke bare handler om ord, men også om kultur, historie og identitet.
Reflekter: Hvilket språk er det du forstår best mellom svensk eller dansk?
Her er et utdrag av H. C. Andersens novelle «Piken med svovelstikkene» på norsk, dansk, og svensk.
Piken med svovelstikkene
Det var så gruelig kalt. Det snødde og det begynte å bli mørk aften. Det var også den siste aften i året, nyttårsaften. I denne kulden og i dette mørket gikk på gaten en liten, fattig pike med bart hode og nakne føtter. Ja hun hadde jo riktignok hatt tøfler på da hun kom hjemmefra. Men hva kunne det hjelpe! Det var meget store tøfler, hennes mor hadde sist brukt dem, så store var de, og dem tapte den lille, da hun skyndte seg over gaten i det to vogner fór så gruelig sterkt forbi. Den ene tøffelen var ikke å finne og den andre løp en gutt med. Han sa at den kunne han bruke til vugge, når han selv fikk barn.
Den lille pige med svovlstikkerne
Det var så grueligt koldt; det sneede og det begyndte at blive mørk aften; det var også den sidste aften i året, nytårsaften. I denne kulde og i dette mørke gik på gaden en lille, fattig pige med bart hoved og nøgne fødder; ja hun havde jo rigtignok haft tøfler på, da hun kom hjemme fra; men hvad kunne det hjælpe! det var meget store tøfler, hendes moder havde sidst brugt dem, så store var de, og dem tabte den lille, da hun skyndte sig over gaden, idet to vogne fór så grueligt stærkt forbi; den ene tøffel var ikke at finde og den anden løb en dreng med; han sagde, at den kunne han bruge til vugge, når han selv fik børn.
Flickan med svavelstickorna
Det var så förskräckligt kallt. Det snöade och kvällens mörker sänkte sig över staden. Det var också den sista kvällen på året. Nyårsaftonen. I denna köld och mörker gick en liten fattig flicka på gatan. Hon hade bart huvud och nakna fötter. Då hon gick hemifrån hade hon haft tofflor på sig. Men inte hade det hjälpt. Det var hennes mors stora tofflor. De var så stora att hon tappade dem när hon skyndade sig över gatan. Den ena toffeln kunde hon inte hitta. Den andra sprang en pojke bort med. Han sa att han kunde använda den till vagga då han själv skulle få barn.
Les utdragene, og fullfør oppgavene.
- Marker ord som ser like ut i alle tre språk, og marker ord som er ulike.
- Finn ord som ser like ut, men betyr noe forskjellig (falske venner).
- Finn ett ord i svensk eller dansk som du ikke forstår — hva tror du det betyr ut fra sammenhengen?
- Hva forteller disse tre versjonene oss om hvor like språkene våre egentlig er?
- Diskuter: Hvilken versjon synes du er lettest å lese? Hvorfor?
- Utfordring: Med hjelp av ordbok (IKKE kunstig intelligens), skriv en fortsettelse av utdraget i novellen på enten svensk eller dansk.
Gundersen, D. og Jensen, J. N. (2025, 21. januar). Dansk. I Store Norske Leksikon. Hentet 28. oktober fra https://snl.no/dansk
Hårstad, S. (2015). Nabospråk og språkundervisning. Cappelen Damm Akademisk
Julien, M. (2025, 4. juli). Svensk. I Store Norske Leksikon. Hentet 28. oktober 2025 fra https://snl.no/svensk